Epleskall

Sigrid satte seg på fly for å ta en bit av New York, hvor hele USA skal få se lobbene hennes direkte på TV. Storveise greier, nervene gjorde utspill og garderoben vanskelig, ettersom boblebukser med hull i og en tre størrelser for stor ullgenser kanskje ikke er det Amerikanere mest vil se. Valget falt på lobber og mariusgenser, så får vi se hva det ble til slutt. Det kommer uansett til å bli kjempebra. I mellomtiden løper bikkjene i Eureka med Dale og Mark, mens Martha steller på tunet og alle blir tatt godt vare på. De er hundepassere deluxe, og snutene har det best på campen før det smeller om ti dager. Da blir det fart og spenning på meiene i 180 mil til Nome, og Sigrid kan endelig gjøre det hun gjør best etter et års forberedelser. Kristine skal snart vende snuten mot Anchorage med bikkjebilen for å avlevere den til Team Norway og Kjetil som kommer med fullt lass av bikkjer, sleder og en Yngve som skal hjelpe til. Vi skal prøve å oppdatere litt her og der, men ellers er det jo bare å følge med på www.iditarod.com.
Hei og hopp fra Sigrid, Kristine og et par dusin hunder.

Fairbanks, med mat og sånn

Da var Alaska rundt over, og vi har kommet til Fairbanks. Vi var i Homer en uke hos Bill og Judy som tok oss vel imot i nytt hus med herlig gulvteppe å sove på. Deretter dro vi på besøk til Dean Osmar, Mitch Seavey og Tustumena 200 hvor både Mark og Sigrid kjørte løp. Sigrid i 200 miles og Mark i 100. Begge landet på 6 og var godt fornøyd med det. Bikkjene hadde gøy, og nå er det bare Iditarod igjen. Bare.

Tilbake i ATCO'n til David, og Sigrid dro på Sams Club og stappet handlevognen full av sukker, vann og vann med sukker. Det er tiden for putting av mat i sekker og kutting av kjøtt. Som vanlig har temperaturen i Fairbanks bestemt seg for å synke kraftig akkurat i det jobbingen satte igang, så det ble visst kutting av kjøtt i minus 40 i år også. Dale og Martha fra isbreen har kommet for å hjelpe til, Mark er nevenyttig som vanlig, og Sigrid er den ivrige dirigent av et stort kaos av menneskefor, bikkjefor, sokker og drop poser. Grattis til Kjetil som vant Femund!

Sigrid paa fjerde

Saann gaar no dagan. Sigird kom seg omsider til maal etter en liten omkjoering i skauen utenfor Glenallen. Da feilen ble oppaget maatte teamet snu og kjoere tilbake, og det synes aldri bikkjene er noe saerlig goey. Pluss at konkurrentene hadde klart aa smyge seg forbi i mellomtiden. Til maal kom de alle mann, Sigrid litt sent og i ganske laber stemning, men likevel paa fjerdeplass! Bikkjene saa fine ut, litt slitne, men etter foring ikveld og en runde paa parkeringsplassen virker alle ved godt mot, og stivheten har dabbet av. Kona til Lance Mackey sa: "She lit a fire under his (Lances) ass," og det var tydelig da Iditarod mesteren lusket i buskene med hodelykten av mens Sigrid gjorde istand hundene.
Etter en lang dag, og enda lengre kjoeretur (120 miles ble det tilslutt), har Sigrid og bikkjene lagt seg. Imorgen blir en ny dag, med premieutdeling og feiring. For selv om Sigrid kom i maal som fjerde inn, saa var hun foerst paa alle sjekkpunkt med unntak av det foerste. Heia!

Kick Ass Sigrid!

Nå sitter man på et lite sjekkpunkt i ødemarken, Wolverine, og har trådløst i en bar full av døde dyr. Sigrid var her nettopp, hun løper et 300 miles løp, Copper Basin, mot sterke kjørere som fjorårets Iditarod-vinner Lance Mackey, tidligere Copper Basin-vinner Allan Moore, og Quest-vinner Aily Zircle. Det rir mot slutten, og Sigrid har dyttet alle de andre ned i støvlene med 3. kjappeste tid til første sjekkpunkt, kjappeste til andre, kjappeste til tredje, og her på fjerde er det ikke en sjel å se en halv time etter hun dro. Så, 45 minutter etter hun dro kom største konkurrent i øyeblikket, Alan Moore, kjørende med sitt team som så sterke ut. Dette blir spennende. Og nevnte jeg at hun ligger først? To bikkjer har blitt satt igjen, Rapture på Sourdough, og Islay her, begge med såre skuldre. Nå er det omtrent 50 miles igjen til mål, og de store gutta må nok bøye seg for Sparbu jenta's fantastiske løp. Favorittene Moore og Mackey har mye å ta igjen om de skal nå henne. Men vi er ikke i mål enda, så en ting av gangen. Følg med! Copper Basin

Ut På Tur

Så kom 2008, det gikk susende fort! Uke en ble tilbakelagt med litt ting og tang. Først ble alle to naboene syke rett over nyttår, omgangssyke, hvilket tilsa det var noe som gikk i bushen, og siden vi er de andre to innbyggerne i området så forbredte vi oss med bøtter ved sengene og innkjøp av loff og cola. Den kom ikke, i alle fall ikke før Sigrid hadde rukket å dra til Fairbanks for å hente Handler-Mark som skal være den litt mer proffe hundepasseren (Kristine har akkurat fullført barneskolen i sånn hensenede), og allerede på første sledetur med Mark fikk Sigrid deja vu fra Iditarod hvor hun lå over sledestyret og tømte magen for innhold. Ikke fortvil Inger, hun ble frisk på en, to, tre, og nå er hun tilbake på fetekur.
Nå har vi forlatt Eureka for en tid, konkurranse sesongen har startet, og lørdag deltar Sigrid i sitt første hundeløp. Det varer i tre dager, hvor Mark og Kristine skal være sjekkpunkt handlere, og etterpå skal det kjøres enda masse kilometer til neste hundeløp lengre sør i staten. Der blir vi en uke før løpet, og så bærer ferden tilbake til Fairbanks i full fart fooddrops modus, før vi kanskje får skviset inn noen fler dager i Eureka. Og så blir det Iditarod for alle penga. Men mer om det siden. Valpene ble plassert bort, og med 22 bikkjer er vi nå på langtur. Første løpet blir Copper Basin så dere kan følge med på progressen der. Det blir nok å gjøre med bikkjer og sjekkpunkt farting, så vi kan ikke love noe blogg oppdateringer. Vi får se hva som skjer, stay tuned!

Nyttår fra Vaskeriet

Godt nytt år i Norge fra vaskeriet. Her dundrer trumlene til lokalfolket avgårde, mens vi dusjer og glemte av at dere ligger 10 timer foran og burde fått en telefon for 2 timer siden. Men, men. Kristine har debutert som hundekjører med 8 bikkjer, tre fall, to ganger mistet team, to krappe svinger, en hellende isbre (som så ut som et fossefall, to tryninger bare der), en kollisjon med 14 hunder i motgående kjøreretning, og to vellykkede passeringer av indianer på snøscooter. Sigrid sa: hahaha, og nå var du flink. Vi legger som vanlig store planer, og 2008 blir ikke noe unntak. For eksempel idag har vi dusjet, og skal vaske litt klær. Vi skal feire inngangen til neste år, som er iår allerede for dere, ved å delta på en Pot Lock med hele landsbyen. Vi ga tre indianere skyss 'til byen' tidligere, og alle her snakker om kveldens begivenhet. Tydeligvis en milepel i landsbylivet. Det blir visst fyrverkeri.
GODT NYTT ÅR fra bushveitjan og alle firbente på tunet. Vi savner dere.

Godt Nytt Aar, Takk For Det Gamle

Her Bor Vi. Ja, vi gjoer det. Saan ser det altsaa ut, vaare 17 kvm. Forleden sjekket vi sjekkpunkt ferdighetene til bikkjene, og det gikk saann noenlunde greit, utenom Coffee som bestemte seg for aa loepe rett paa BMV i hundegaarden i steden for rett frem. Stakkars BMV ble litt forfjamset der han stod og fikk et helt hundespann i sirkelen sin. Valpisene er kompiser og bruker hele dagen paa aa spise, sloss og sove, helst utenfor hytta, men ikke naar de store hundene er der. De er livredde dem, Sparbu, prinsessen paa halmen, er stoerst i kjeften og kjappest til aa sette seg mellom beina paa oss. De kommer naar man roper 'hallooooooo' paa klingende norsk, eller 'matmatmatmatmat', men ellers gjoer de litt som de vil. Gaar vi noensinne tom for mat, saa kan vi sende dem paa jakt, de finner stadig vekk doede dyr de kan grave ned.

Vi proevde aa se film i hytta en dag, men det gikk heller daarlig. Filmen handlet om kanibalisme i villmarken, og vi kom halvveis igjennom foer vi lukket datamaskinen, bandt fast doeren og tilbragte natten med full blaere. Villmarks kanibalisme filmer er ikke aa anbefale i villmarken.

Det var gruelig kaldt forleden, men det gjorde ingenting, det var derfor ull og boblebukser ble oppfunnet. Vannet froes til is, og Sigrid poserte villig gjennom et isflak. Kristine sees her med bikkja som beit, men de har siden blitt perlevenner og han angrer grusomt paa ugjerningen. Dessuten har Kristine faatt seg et fint arr.

Fortsatt fin romjul, og takk for det gamle til alle kjente!

Nyttaarsklem fra Sigrid, Kristine, valper og bikkjer