Sigrid paa fjerde

Saann gaar no dagan. Sigird kom seg omsider til maal etter en liten omkjoering i skauen utenfor Glenallen. Da feilen ble oppaget maatte teamet snu og kjoere tilbake, og det synes aldri bikkjene er noe saerlig goey. Pluss at konkurrentene hadde klart aa smyge seg forbi i mellomtiden. Til maal kom de alle mann, Sigrid litt sent og i ganske laber stemning, men likevel paa fjerdeplass! Bikkjene saa fine ut, litt slitne, men etter foring ikveld og en runde paa parkeringsplassen virker alle ved godt mot, og stivheten har dabbet av. Kona til Lance Mackey sa: "She lit a fire under his (Lances) ass," og det var tydelig da Iditarod mesteren lusket i buskene med hodelykten av mens Sigrid gjorde istand hundene.
Etter en lang dag, og enda lengre kjoeretur (120 miles ble det tilslutt), har Sigrid og bikkjene lagt seg. Imorgen blir en ny dag, med premieutdeling og feiring. For selv om Sigrid kom i maal som fjerde inn, saa var hun foerst paa alle sjekkpunkt med unntak av det foerste. Heia!

Kick Ass Sigrid!

Nå sitter man på et lite sjekkpunkt i ødemarken, Wolverine, og har trådløst i en bar full av døde dyr. Sigrid var her nettopp, hun løper et 300 miles løp, Copper Basin, mot sterke kjørere som fjorårets Iditarod-vinner Lance Mackey, tidligere Copper Basin-vinner Allan Moore, og Quest-vinner Aily Zircle. Det rir mot slutten, og Sigrid har dyttet alle de andre ned i støvlene med 3. kjappeste tid til første sjekkpunkt, kjappeste til andre, kjappeste til tredje, og her på fjerde er det ikke en sjel å se en halv time etter hun dro. Så, 45 minutter etter hun dro kom største konkurrent i øyeblikket, Alan Moore, kjørende med sitt team som så sterke ut. Dette blir spennende. Og nevnte jeg at hun ligger først? To bikkjer har blitt satt igjen, Rapture på Sourdough, og Islay her, begge med såre skuldre. Nå er det omtrent 50 miles igjen til mål, og de store gutta må nok bøye seg for Sparbu jenta's fantastiske løp. Favorittene Moore og Mackey har mye å ta igjen om de skal nå henne. Men vi er ikke i mål enda, så en ting av gangen. Følg med! Copper Basin

Ut På Tur

Så kom 2008, det gikk susende fort! Uke en ble tilbakelagt med litt ting og tang. Først ble alle to naboene syke rett over nyttår, omgangssyke, hvilket tilsa det var noe som gikk i bushen, og siden vi er de andre to innbyggerne i området så forbredte vi oss med bøtter ved sengene og innkjøp av loff og cola. Den kom ikke, i alle fall ikke før Sigrid hadde rukket å dra til Fairbanks for å hente Handler-Mark som skal være den litt mer proffe hundepasseren (Kristine har akkurat fullført barneskolen i sånn hensenede), og allerede på første sledetur med Mark fikk Sigrid deja vu fra Iditarod hvor hun lå over sledestyret og tømte magen for innhold. Ikke fortvil Inger, hun ble frisk på en, to, tre, og nå er hun tilbake på fetekur.
Nå har vi forlatt Eureka for en tid, konkurranse sesongen har startet, og lørdag deltar Sigrid i sitt første hundeløp. Det varer i tre dager, hvor Mark og Kristine skal være sjekkpunkt handlere, og etterpå skal det kjøres enda masse kilometer til neste hundeløp lengre sør i staten. Der blir vi en uke før løpet, og så bærer ferden tilbake til Fairbanks i full fart fooddrops modus, før vi kanskje får skviset inn noen fler dager i Eureka. Og så blir det Iditarod for alle penga. Men mer om det siden. Valpene ble plassert bort, og med 22 bikkjer er vi nå på langtur. Første løpet blir Copper Basin så dere kan følge med på progressen der. Det blir nok å gjøre med bikkjer og sjekkpunkt farting, så vi kan ikke love noe blogg oppdateringer. Vi får se hva som skjer, stay tuned!