Nyttår fra Vaskeriet

Godt nytt år i Norge fra vaskeriet. Her dundrer trumlene til lokalfolket avgårde, mens vi dusjer og glemte av at dere ligger 10 timer foran og burde fått en telefon for 2 timer siden. Men, men. Kristine har debutert som hundekjører med 8 bikkjer, tre fall, to ganger mistet team, to krappe svinger, en hellende isbre (som så ut som et fossefall, to tryninger bare der), en kollisjon med 14 hunder i motgående kjøreretning, og to vellykkede passeringer av indianer på snøscooter. Sigrid sa: hahaha, og nå var du flink. Vi legger som vanlig store planer, og 2008 blir ikke noe unntak. For eksempel idag har vi dusjet, og skal vaske litt klær. Vi skal feire inngangen til neste år, som er iår allerede for dere, ved å delta på en Pot Lock med hele landsbyen. Vi ga tre indianere skyss 'til byen' tidligere, og alle her snakker om kveldens begivenhet. Tydeligvis en milepel i landsbylivet. Det blir visst fyrverkeri.
GODT NYTT ÅR fra bushveitjan og alle firbente på tunet. Vi savner dere.

Godt Nytt Aar, Takk For Det Gamle

Her Bor Vi. Ja, vi gjoer det. Saan ser det altsaa ut, vaare 17 kvm. Forleden sjekket vi sjekkpunkt ferdighetene til bikkjene, og det gikk saann noenlunde greit, utenom Coffee som bestemte seg for aa loepe rett paa BMV i hundegaarden i steden for rett frem. Stakkars BMV ble litt forfjamset der han stod og fikk et helt hundespann i sirkelen sin. Valpisene er kompiser og bruker hele dagen paa aa spise, sloss og sove, helst utenfor hytta, men ikke naar de store hundene er der. De er livredde dem, Sparbu, prinsessen paa halmen, er stoerst i kjeften og kjappest til aa sette seg mellom beina paa oss. De kommer naar man roper 'hallooooooo' paa klingende norsk, eller 'matmatmatmatmat', men ellers gjoer de litt som de vil. Gaar vi noensinne tom for mat, saa kan vi sende dem paa jakt, de finner stadig vekk doede dyr de kan grave ned.

Vi proevde aa se film i hytta en dag, men det gikk heller daarlig. Filmen handlet om kanibalisme i villmarken, og vi kom halvveis igjennom foer vi lukket datamaskinen, bandt fast doeren og tilbragte natten med full blaere. Villmarks kanibalisme filmer er ikke aa anbefale i villmarken.

Det var gruelig kaldt forleden, men det gjorde ingenting, det var derfor ull og boblebukser ble oppfunnet. Vannet froes til is, og Sigrid poserte villig gjennom et isflak. Kristine sees her med bikkja som beit, men de har siden blitt perlevenner og han angrer grusomt paa ugjerningen. Dessuten har Kristine faatt seg et fint arr.

Fortsatt fin romjul, og takk for det gamle til alle kjente!

Nyttaarsklem fra Sigrid, Kristine, valper og bikkjer

Jul i Eureka

Da kom jula som fanden paa kjerringa, men veitjan i bushen er forbredt. Vi har julepynt i hytta og julekvist med glitter og stjerner. Kristine koker risengrynsgroet paa joetul ovnen og vi har spist boller med brunost og kaffe til frukost. Om et par timer kommer 'naboene' Ed og Willow for aa teste den norske tradisjonsgroeten.
I gaar (julaften) var vi paa STOR middag hoss Espen og Sabie i Manley. Jul i Norsk stil. Ble stappmett!

Husstri foerjulstid
Kulden kom like foer jul. Vi hadde noen dager med ned mot - 42C. Da holdt vi koken i Joetulen som var det eneste som virket. Propanen froes og allt annet av kjoerbare ting. Hundene fikk saa mye halm vi kunne skvise inn i husene og var fornoeyde med aa springe loese rundt paa tunet sammen med valpene.
Vi har en fin jul her i Eureka, men savner familien. Tusen takk for trivelige mailer, brev, kort og presanger. Tenker paa dere ofte.

GO JULEKLEM
fra Kristine, Sigrid og alle hundene

Det er jo et spørsmål om mat

Det er jo det. Sigrid er ikke den beste spiser'n i verden, hun blir liksom aldri helt matinn som hun kaller det. Innimellom må det trues litt. Som for eksempel ved å nekte å hjelpe henne med bikkjene den morgenen hvis hun ikke spiser opp frokosten sin. Det hjelper. Nå er det 100 miles (161 km) turer som står på tapeten, og hun blir borte hele dagen mens Kristine steller valper og kennel. Det er alltid nok å gjøre. Når hullet i hånden er sånn passelig grodd skal hun få teste ut sine nye vinterklær på slede, og det kommer sikkert godt med når hun tumler nedover bakkene i full gallopp. Snart er det visst jul, og det skal feires. Espen og Sabie har invitert oss til julemiddag, samme har naboene oppi lia, Ed og Willow, så det skal ikke skorte på mat, det skal bli deilig. Gradestokken viser tidvis -28˚C, og vinterlandskapet er vakkert i de korte dagene. Bare litt mer sne nå, så er tilværelsen perfekt!

Jenter i Bushen

Hen E Det Sjø. Det er det det står på et hjemmelaget skilt ved inngangen til kennelen i Eureka. Sigrid lagde den til Guttaboyz for at de skulle finne det, og luringene kjørte bare forbi og tenkte at det var en sjø, intill de husket de var i Amerika, og her heter sjøer “lakes” og dessuten har de ikke “ø” i alfabetet. Så hen e det, sjø. Bushcampen. Vi får vann fra en bekk, og strøm kanskje cirka en gang i uken fra et aggregat, varme fra en Jøtul ovn, mat fra en gass komfyr, og mye å gjøre med 30 bikkjer som skal holdes i humør. Så dette blir vårt felles reisebrev hjem til heimlandet, for når man en gang i uken bare har en time på nettet, som er i en dusj på et vaskeri med treg oppkopling, så blir det tungvint med epost. Herfra, altså, vi kan jo selvsagt motta! Så Hen E Det!